Hvordan bruke en lydkompressor?
Du har uten tvil hørt om dynamisk komprimering: det er en essensiell effekt for miksing, på samme nivå som equalizing.
Men vet du egentlig hva lydkomprimering brukes til? Vet du hvordan du justerer innstillingene for attack, release, threshold eller ratio på pluginene dine?
Kanskje ikke, og det er helt normalt: det er et ganske komplekst emne.
Problemet er at hvis du ikke vet nøyaktig hvilken effekt hver av disse dynamiske komprimeringsparameterne har på musikken din, kan du risikere å ødelegge miksene dine i stedet for å forbedre dem.
Jeg anbefaler derfor at du tar deg noen minutter til å følge denne tutorialen om de forskjellige innstillingene på kompressorene dine, slik at du kan justere dem selv: enten du bruker en kompressor for mastering eller en analog lydkompressor, enten du jobber med Cubase, Ableton eller Reaper — innstillingene er stort sett alltid de samme!
Mer konkret, her er emnene vi skal ta for oss:
- Hva er en lydkompressor?
- Hva brukes en lydkompressor til?
- Lydkomprimering: innstillingene du må kjenne til
- Hvor mye bør man komprimere?
Hva er en lydkompressor?
Det er først og fremst en effekt, på samme nivå som equalizere, reverberasjoner, distorsjoner, osv.
Den kan være i form av en plugin eller en ekstern/hardware effekmodul.
Generelt, selv om det finnes mange måter å bruke en kompressor på, lar den deg redusere dynamisk område av en innspilling eller en full miks. Det vil si, redusere forskjellen mellom de høyeste og laveste lydene i sporet.
Derav navnet: en kompressor komprimerer lyden.
For eksempel, hvis vi har et vokalspor med stor variasjon i nivået mellom ordene, kan vi jevne ut lyden ved å dempe de høyeste delene.
Her er et eksempel i bilder:
I bildet over er det ingen lydkomprimering: signalet (vokalen til sangeren for eksempel) veksler mellom store topper og svakere elementer.
I bildet under har vi brukt komprimering for å dempe disse toppene. Nå er de på et nivå som er nærmere resten av innspillingen. Det dynamiske området er derfor redusert, og lyden oppfattes som mer homogen.
Det er derfor vi snakker om kompressor og dynamisk komprimering.
Forresten, jeg anbefaler sterkt å se denne videoen om emnet, det vil være mye klarere:
Hva brukes en lydkompressor til?
Du vil kanskje si: greit, men hva er poenget med en dynamisk kompressor? Hvorfor trenger vi den i en miks?
Jeg foreslår derfor et teoretisk eksempel…
La oss si at du ønsker å mikse to lyder:
- Et instrumentalt spor (gitar, keyboard…) med et nivå (“volum”) som er omtrent konstant
- Et sangspor med et stort dynamisk område, altså mange variasjoner i nivået
Hvis du mikser sangen slik at de svakere delene er hørbare over den instrumentale sporet, så vil de sterkeste delene bli, nettopp, altfor sterke. De vil til og med overskride nivået på 0dBFs og forvrenge høyttalerne dine.
I motsetning, hvis du optimaliserer miksen din slik at de sistnevnte er på et korrekt volum, så vil ordene som blir sagt med lav stemme være nesten uhørbare blant den tettere lyden av det instrumentale sporet.
Hva skal man gjøre da?
Det er nettopp her at lydkompresjon vil hjelpe oss, siden den vil kontrollere toppene og redusere nivåforskjellene i sangsporet. Det vil da være mulig å mikse de to instrumentene på en mye mer behagelig måte.
La oss ta et lyd eksempel (med den vennlige tillatelsen fra James May, komponisten av dette stykket med tittelen “All Souls Moon”). Lytt til delen uten og så med kompresjon.
Hvis du ikke hører så godt forskjellen, vær oppmerksom på stavelsene som er markert med oransje i teksten nedenfor:
“This all souls moon confides
In both the worlds
This all souls moon abides both the worlds”
I den ukomprimerte versjonen, kommer disse stavelsene for sterkt frem, de forstyrrer lytteopplevelsen.
Derimot, når kompresjonen er anvendt på stemmen, virker lydnivået i sangsporet mye jevnere og mer homogent, og blander seg bedre med resten av instrumentene.
Så, her er et konkret eksempel på bruk av kompressorer.
Selvfølgelig finnes det mange mulige kontekster, men på en eller annen måte lar kompressoren deg kontrollere den dynamiske rekkevidden og, ofte, unngå at visse deler av signalet kommer for sterkt frem i forhold til andre.
Merk også at det finnes multiband kompresjonsteknikker, som lar deg komprimere visse frekvensbånd målrettet. Dette er avanserte tilnærminger, men de kan være svært nyttige for å løse visse miksingsproblemer.
Lydkompresjon: innstillingene du må kjenne til
Selvfølgelig, for å kontrollere denne typen effekter, må du vite hvordan du skal justere kompressoren din riktig (og plassere den riktig i forhold til EQ).
Dette innebærer justering av et visst antall innstillinger: terskelen, ratio, kne, angrep, slipp og utgangsforsterkning.
Ja, det er mye å ta hensyn til 🙂 ! Men vi skal se nærmere på alt dette straks…
Terskelen for kompresjon
Parameteren for Terskel (threshold på fransk) er spesielt viktig for vellykket kompresjon.
Det handler ganske enkelt om nivået i desibel (dBFS) der den dynamiske kompressoren begynner å fungere – med andre ord å dempe signalet.
For eksempel, hvis opptaket ditt maksimalt når -3 dBFS og du stiller terskelen din til 0 dBFS, så vil ikke signalet bli komprimert. Faktisk er terskelen høyere enn signalet (0 dBFS > -3 dBFS). I motsetning, hvis du plasserer den på -12 dBFS, så vil delen av signalet som er over denne terskelen være utsatt for kompresjon.
Visuelt kan det være litt klarere:
Hvordan velger man hvilket nivå man skal stille denne terskelen på?
Det avhenger ganske enkelt av hva du ønsker å oppnå med kompressoren din.
Hvis du ønsker å dempe bare toppene, så vil du stille den ganske høyt. Litt som på bildet ovenfor, faktisk, selv om tallene vil være helt forskjellige.
Hvis du derimot ønsker å redusere den dynamiske rekkevidden av opptaket ditt på en bredere måte (for å jevne ut et sangspor, for eksempel), så vil det være interessant å prøve en lavere terskel, slik at kompressoren påvirker en større del av signalet.
Merk: nivået på terskelen du setter vil nødvendigvis avhenge av lydnivået på råsporet ditt. Konsekvens: det er umulig å gi teoretiske verdier som kan passe til en spesifikk applikasjon.
Komprimeringsforholdet
Komprimeringsforholdet er rett og slett parameteren som kontrollerer mengden av lydkomprimering som påføres signalet som overskrider terskelen.
Hvis forholdet er lavt, vil dempingen være lav. Og omvendt, hvis forholdet er høyt.
I absolutt forstand kunne jeg stoppe forklaringen her: det er nesten tilstrekkelig å vite dette. Men for å illustrere mer detaljert hva forholdet tilsvarer, foreslår jeg at du blir med meg noen linjer til. 🙂
La oss ta eksempelet med et forhold på 4:1 (slik skrives forholdene).
Dette betyr at hvis et lydsignal overskrider terskelen med 4 desibel, vil det bli komprimert slik at det ikke er mer enn 1 desibel over terskelen. Med andre ord, nivået av signalet over terskelen deles med fire.
Hvis forholdet er 8:1, vil nivået av ethvert signal som overskrider terskelen bli delt med åtte. Og så videre.
Så hvis du ser et forhold på 1:1, betyr det at det ikke er noen komprimering påført: når 1 dB går inn i kompressoren, kommer 1 dB ut. Vi snakker da om enhetsforhold.
På samme måte vil et uendelig forhold ∞:1 indikere en limiter-type funksjon: hele utgangssignalet vil være under terskelen, uansett hva som skjer.
Men hvordan velger man komprimeringsforholdet som skal brukes under miksingen?
Objektivt sett avhenger det virkelig av den opprinnelige innspillingen: det finnes ingen enkel metode å bruke. Jeg anbefaler å justere forholdet ditt til det høres bra ut.
For å veilede deg litt, her er noen indikasjoner:
- 1.5:1 til 2:1 — lett dynamisk komprimering. Typisk den typen forhold som brukes under mastering.
- 2:1 til 5:1 — moderat komprimering. Generelt er det på denne typen verdier du risikerer å havne.
- over 5:1 — sterk komprimering. Effekten er ganske markant. Mer for perkusjon eller for stemmer med betydelige dynamiske variasjoner.
Kneet
Kneet er også en viktig parameter for lydkomprimering, men som noen ganger blir litt glemt, litt satt til side, selv om det virkelig påvirker kompressorens oppførsel.
Kneet er rett og slett en innstilling som gjør det mulig å kontrollere overgangsområdet rundt komprimeringsterskelen.
Det er vanskelig å gjøre det klarere enn med et diagram for å forklare konseptet:
Men hva er så innvirkningen på lyden?
Vel:
- hvis kneet er “hard”, vil komprimeringseffekten være lettere hørbar: den dynamiske komprimeringen vil enten være aktivert eller deaktivert. Det er ingen overgangssone.
- hvis kneet er “soft”, vil komprimeringseffekten være mer gradvis: den vil derfor potensielt fremstå som mer naturlig eller mer musikalsk (personlig stiller jeg kneet mitt på denne måten det meste av tiden).
Merk også at hvis noen plugins bare gir deg tilgang til et valg mellom hard eller soft knee, gir andre deg tilgang til potensiometre som lar deg justere kneet presist, fra hard til soft.
Komprimeringens angrep
Den fjerde parameteren du absolutt må kjenne til er Angrepet (attack på engelsk).
Det handler i hovedsak om responstiden til den dynamiske kompressoren.
Og for å være litt mer presis: det er tiden det tar for kompressoren å komprimere signalet til nivået bestemt av forholdet.
For eksempel, hvis du har et forhold på 2:1 og et angrep stilt inn på 10 millisekunder (ms), betyr det at kompressoren, når den oppdager et signal som overskrider terskelen, vil bruke 10 ms før den fullt ut anvender forholdet 2:1 (deling av signalet over terskelen med 2 — jeg håper du har lest delen rett før om forholdet 😉 ).
Et bilde kan kanskje være litt klarere:
Selvfølgelig vil denne avgjørende innstillingen avhenge mest av hva du ønsker å gjøre med lydkompressoren din. Hvis du ønsker å komprimere toppene i et signal, så vil en rask angrep være nødvendig. Hvis du derimot ønsker å fremheve disse toppene ved å dempe signalet etter at toppene har passert, så vil en langsom angrep bli anbefalt.
Her er noen eksempler på varigheter:
- < 5 ms — rask angrep, transients komprimeres umiddelbart
- fra 5 ms til 30 ms — middels angrep
- > 30 ms — langsom angrep, transients vil bli lite påvirket av kompresjonen.
For mer informasjon og lydprøver, se denne videoen:
Release av kompresjonen
Det gjenstår nå innstillingen av Release (som kan oversettes til utløsning på fransk).
Som angrepet, måles dette i sekunder/millisekunder. Det er tiden det tar for kompressoren å stoppe å fungere når signalet har falt under terskelen. Med andre ord, for å gå tilbake til en enhetsforhold 1:1.
Du forstår det: hvis release ikke er umiddelbar, betyr det at din dynamiske kompressor fortsatt kan komprimere inngangssignalet selv om det er under terskelen.
Illustrert:
Som et resultat er det selvfølgelig viktig å justere release riktig. Hvis det er for raskt, vil du generere en pumping effekt; med andre ord, du vil høre kompressoren heve lydnivået etter å ha redusert det for toppene. Hvis det er for sakte, vil ikke kompressoren ha tid til å komme tilbake til null før den neste toppen, og sporet ditt vil miste dynamikk på en merkbar måte.
Begrepene “rask” og “langsom” kan være litt abstrakte, da de delvis avhenger av tempoet i musikken. Når det er sagt, for å gi deg en størrelsesorden:
- < 100 ms — rask release
- > 300 ms — langsom release
Make-up gain eller utgangs gain
Og til slutt, Make-Up Gain.
Noen ganger bare kalt “Output Gain”, er dette en innstilling som også finnes på de fleste kompressorer.
Når vi komprimerer en lyd, som vi har sett, dempes en del av signalet. Det betyr at, uansett hva som skjer, er utgangssignalet svakere enn inngangssignalet.
Make-Up Gain vil løse dette problemet, da det lar deg kontrollere nivået på utgangssignalet.
Hvordan justere det?
Hver sin teknikk, i prinsippet.
Imidlertid er en god praksis å justere det slik at det gjennomsnittlige lydnivået er det samme med og uten effekt. Med andre ord, hvis du deaktiverer kompressoren, skal du ikke høre noen endring i volum. Målet er å lette sammenligningen før/etter kompresjon.
Sidechain
Og til slutt, la oss se på innstillingen av sidechain.
Sidechain er først og fremst en kompresjonsteknikk, men det er også navnet på en innstilling som ofte finnes på dynamiske kompressorer.
Når du plasserer en dynamisk kompressor på et spor, vil den komprimere signalet fra sporet.
Logisk.
Men med sidechain-alternativet, kan du utløse kompressoren basert på et annet signal, som typisk kan være:
- det samme signalet som den første banen som vi først har brukt et filter på;
- signalene fra en annen bane som ikke har noe med det å gjøre.
En vanlig bruk av dette alternativet er å utløse lydkompresjonen av en bane (for eksempel bass) hver gang kicken utløses, noe som gjør det lettere å få den til å trenge gjennom.
For mer informasjon om emnet, anbefaler jeg å lese min detaljerte artikkel om sidechain.
Til slutt, hvor mye bør man komprimere?
Dette er en stor debatt, og det ville være uheldig å gi en absolutt regel.
Avhengig av stil, avhengig av artist, avhengig av låt, dynamisk kompresjon kan bli brukt på en mer lett eller mer aggressiv måte.
Likevel, igjen, er det viktig å ha en idé om det.
De fleste kompressorer, enten det er plugins eller eksterne effekter, har indikatorer for gainreduksjon (gain reduction eller GR). Det er dette målet som vil indikere graden av kompresjon du har brukt.
Generelt sett, prøv å holde deg under 6 eller 8 dB gainreduksjon. Hvis du overskrider dette tallet, er det mulig at innstillingene dine er for ekstreme.
For øvrig, for mastering, har mange lydteknikere en tendens til å si at man knapt skal se nålene bevege seg. Den tilknyttede gainreduksjonen er da minimal, men effektiv nok til å legge til en “lim”-lyd.
I motsatt fall, noen kompresjonsteknikker som parallellkompresjon innebærer å knuse signalet helt — en helt annen historie! 🙂
I alle tilfeller kan jeg bare anbefale deg å eksperimentere så mye som mulig.
Ta en enkel trommespor, legg til en kompresjonsplugin og varier innstillingene en etter en. Ta deg tid til å identifisere forskjellene, variasjonene, basert på elementene jeg har oppsummert litt høyere.
Etter hvert vil du se, det vil virke stadig enklere!
Avslutning
Der har du, nå har du all informasjonen du trenger for å begynne å bruke lydkompressorene dine på miksene dine, med kunnskap om hva de forskjellige innstillingene gjør :)!
► Fortsett å lese ved å se min lignende artikkel om equalization.