Har du fått høre at du må sette en kompressor på sporet ditt under mastering, men vet ikke hvordan du skal justere den?
Det er helt greit, du har kommet til rett sted! 🙂
Faktisk, selv om komprimering av miksen er et vanlig steg i mastering, kan dårlige innstillinger virkelig skade låten på en uventet måte.
Ved å justere pluginene dine feil kan du for eksempel:
- legge til forvrengning i lydsignalet;
- skape en pumping-effekt som, avhengig av musikksjanger, kan være spesielt upassende;
- kollapse dynamikken i låten, noe som vil gjøre den flat og kjedelig;
- gjøre masteren rotete ved å overkomprimere diskanten;
- osv.
Gjennom denne artikkelen, her er noen tips for å unngå de viktigste fallgruvene ved komprimering for audio mastering.
Merk: hvis du ikke er komfortabel med komprimering ennå, vet at jeg tilbyr på Projet Home Studio som vil forklare alt du trenger å vite om emnet, og dermed forbedre miksene dine betydelig.
👉 Hvis dette interesserer deg, klikk her for å oppdage kurset.
Hvorfor komprimere under mastering?
Det første spørsmålet man bør stille seg når man ønsker å bruke en kompressor under mastering, er:
“Hvorfor?”
Hvorfor trenger du komprimering?
Hvis det bare er fordi du har lest det på et forum eller en Facebook-gruppe, er det sannsynligvis en dårlig idé: hvordan skal du justere pluginet ditt?
Det er ganske vanlig at en master rett og slett ikke trenger komprimering: kanskje miksen allerede har blitt komprimert kraftig, og dens dynamiske område er derfor redusert, eller så passer ikke musikksjangeren til det.
<pNår det er sagt, er det ofte uunngåelig å bruke en kompressor under mastering — men det må helt klart skilles fra bruken av en limiter, som ikke har noe med saken å gjøre (jeg snakker om mastering her, ikke miksing).
Dette bringer oss tilbake til spørsmålet i starten: hvorfor komprimere?
Jeg tror en av tingene man må fokusere på når man lærer å bruke komprimering effektivt, er “Gjør det musikken mer behagelig?”
Jonathan Wyner (David Bowie, Bruce Springsteen…) om komprimering under mastering
I mastering kan det potensielt være flere svar, som vil variere avhengig av musikksjanger og den holdningen du ønsker å gi miksen. Så kanskje ønsker du å:
- legge til punch for å styrke rytmen i låten;
- redusere det dynamiske området for å få en tettere, mer “in your face” lyd;
- legge til lydlim ved å styrke sammenhengen mellom instrumentene;
- eller kontrollere toppene i signalet på et første nivå for å kunne presse litt hardere på limitere.
Så, mange forskjellige muligheter.
Før du legger til en kompressor på master-sporet ditt, er det derfor essensielt at du definerer et mål, en lydretning som kompressoren din vil hjelpe deg med å oppnå.
Hvilken plugin bør man bruke for komprimering under mastering?
Igen, spørsmålet er mye viktigere enn det kan virke.
(Merk: jeg snakker om plugins, men det er det samme hvis du ønsker å komprimere med en hardware-kompressor.)
Hvis du er nybegynner…
Hvis du er ny innen mastering, anbefaler jeg at du først bruker de grunnleggende pluginene som følger med DAW-en din.
Noen programvarer inkluderer faktisk kompressorer som er rettet mot mastering, som Ableton Live med Glue Compressor:
Pass også på å mestring av komprimeringsinnstillingene. Hvis du ikke er godt kjent med konseptene angrep eller slipp, er det unødvendig å ta risikoen med å ødelegge en miks med komprimering.
Kompressorer høres alle forskjellige ut
Nå som vi har sagt det, må vi likevel ta hensyn til at valget av kompresjonsplugin vil påvirke lyden. Spesielt for mastering, siden du vil komprimere hele miksen og dermed påvirke stykket som helhet.
Noen plugins vil være veldig transparente, mens andre vil være mer fargede, mer punchy…
Her er et ganske markert eksempel på bruken av forskjellige kompressorer på et stykke av Magma Opus med tittelen “11 After Hours” (Facebook – Bandcamp) :
Imponerende, ikke sant?
Hvis du likevel har problemer med å høre forskjellene (fordi du kanskje ikke er 100% komfortabel med kompresjon ennå), vær for eksempel oppmerksom på:
- holdningen til trommeslagene (stor tromme, skarptromme…);
- hvordan miksen puster mellom disse hovedtrommeslagene;
- påvirkningen på frekvensfordelingen fra hver kompressor;
- eller innflytelsen fra hver type kompressor på stereo-bildet, som er mer eller mindre bredt.
Innstillingene her er bevisst ekstreme, men hvilken versjon foretrekker du?
Fra en lytter til en annen, vil svaret ikke nødvendigvis være det samme… 🙂
Uansett, forskjellen mellom alle disse kompressorene er hørbar, så å velge riktig plugin er avgjørende — men dette valget må alltid gjøres basert på ditt kompresjonsmål og musikkstilen.
Hvis du ønsker å kontrollere bare toppene av signalet, er det sannsynlig at du bruker en ganske rask kompressor av typen FET eller VCA.
Derimot, hvis målet (og dette er faktisk det vanligste i mastering) er å jevne ut sporet litt ved å legge til lydlim og gi sammenheng til instrumentene, så vil en litt langsommere kompressor av typen opto eller vari-mu sannsynligvis være mer passende.
Fra dette punktet, er det opp til deg å teste flere alternativer for å se hvilken kompressor som virker mest effektiv for deg.
Noen eksempler på plugins
For å veilede deg litt, her er imidlertid noen forslag til kompressorer som jeg selv bruker (ta også en titt, forresten, på min utvalg av plugins for mastering).
Overloud Comp G
Basert på en kjent busskompressor fra SSL, er Comp G fra Overloud virkelig enkel å justere.
Vær imidlertid oppmerksom på å ikke presse den for mye, for over 4 dB reduksjon i gain (GR) blir den veldig hørbar….
For mer informasjon, besøk min anmeldelse av denne plugin.
TDR Kotelnikov
Hvis du trenger en gratis mastering kompressor, er dette den du trenger.
I tillegg til å tilby en super lyd, integrerer Kotelnikov en dobbelt kompresjonsalgoritme som gjør det mulig å målrette både toppene (peak) og kontrollere det opplevde globale nivået (RMS).
Det er også en “Gentleman’s Edition”, betalt, men som inkluderer enda flere funksjoner.
For å teste denne plugin, besøk den offisielle nettsiden.
Pulsar Audio Mu
Til slutt, siste forslag (det er virkelig mange andre jeg kunne nevne, men jeg foretrekker å gi noen ideer i stedet for å drukne deg i tonnevis av plugins), Mu fra det franske merket Pulsar Audio.
Basert på en spesielt kostbar hardware kompressor (Manley Labs Stereo Variable Mu), denne plugin vil hjelpe deg med å gi sammenheng og punch til miksen din, med en ekte analog følelse.
Besøk min anmeldelse av Mu for mer informasjon…
Hvordan justere en kompressor for mastering?
I henhold til målet du ønsker å oppnå med kompressoren din, og avhengig av sangen du jobber med, vil innstillingene du bruker være helt forskjellige.
Det er derfor umulig å gi en unik, magisk innstilling som passer for alle sanger og alle musikksjangre.
Åpenbart ville jeg lyve hvis jeg fikk deg til å tro at det eksisterte…
Kombinasjonen Angrep & Slipp
Hvis målet ditt er å bedre kontrollere toppene i signalet, for eksempel i forkant av limiteren som kommer etter i masteringkjeden din, anbefaler jeg at du sikter mot:
- et raskt, til og med veldig raskt angrep;
- et raskt slipp (slik at kompresjonen stopper rett etter transients);
- og et terskel (threshold) som er høyt nok til å bare fange toppene og unngå å forvrenge resten av signalet for mye.
Derimot, for å jevne ut sangen og oppnå mer sammenheng, vil det være vanlig å ha:
- et langsomt angrep (for å la toppene passere)
- et raskt til middels slipp (200 til 600 ms, la oss si)
- og en terskel som er litt lavere enn tidligere.
Kombinasjonen av angrep og slipp er avgjørende for suksessen til operasjonen.
For eksempel, hvis slippet ditt er virkelig for raskt, vil du oppleve et pumping-fenomen som gjør kompresjonen altfor hørbar, altfor tydelig.
Omvendt, hvis slippet er for langsomt, vil miksen miste dynamikk og bli flat.
Ikke så bra.
En god tilnærming er å justere slippet slik at kompressoren nesten (men ikke helt) går tilbake til null før hvert slag.
Du trenger ikke å ta frem kalkulatoren for dette: juster ganske enkelt slippet på kompressoren din til det punktet hvor miksen høres mest behagelig ut — og der har du funnet sweet spot.
Forholdet
Å mestre de tidsmessige parameterne til kompressoren er essensielt i mastering, men å velge et godt forhold er like viktig.
Typisk, for mastering, vil vi bruke veldig lave forhold, mellom 1.2:1 og 2:1.
Særlig hvis målet er å legge til lydlim, anbefaler jeg at du starter med denne typen verdier og samtidig unngår at gain-reduksjonen blir for høy.
Hvis du overskrider 2 eller 3 desibel GR, er det sannsynligvis et problem et sted..
Hvis dette overrasker deg, husk at instrumentene og de forskjellige bussene (gruppene) i miksen allerede har blitt komprimert individuelt.
Dermed tjener kompresjonen under mastering normalt bare til å legge til et siste lag med lakk — og har derfor ikke som mål å erstatte miksingstrinnet.
Testene før/etter
For meg, må en god mastering forbli subtil.
Så glem ikke å sjekke jevnlig at innstillingene du gjør på kompressoren din ikke skader sangen: gjør tester før/etter kompresjon regelmessig mens du holder et øye med nivået av Gain Reduction (GR).
Dette vil hjelpe deg å unngå å gå for langt i behandlingen du påfører masteren din.
Avslutningsvis
For å oppsummere, her er tre ting å gjøre når du ønsker å bruke kompresjon under mastering:
- Stille spørsmålet om målet: “Hvorfor trenger jeg å komprimere denne sangen?”;
- Velge riktig plugin avhengig av om du trenger en rask kompressor eller ikke, transparent eller farget;
- Justere kompressoren med oppmerksomhet på nivået av gain-reduksjon og ta hensyn til målet definert i trinn #1.
Og det er så enkelt som det.
En stor del av valgene du vil ta er faktisk knyttet til følelsen din i forhold til det du hører: det finnes ingen absolutt regel, og noen ganger kan man til og med klare seg uten å legge til kompresjon under mastering! 🙂
Likevel finnes det situasjoner hvor kompresjon kan hjelpe til med å løse spesifikke problemer: det er for eksempel tilfelle med multibåndskomprimering, som kan være veldig nyttig i mastering-konteksten.