Man hører ofte om LYDLIMING.
Det er et begrep som dukker opp overalt i artikler, Facebook-innlegg eller YouTube-videoer som handler om mixing og mastering.
Jeg har selv brukt det en del ganger på min YouTube-kanal.
Men til tross for at dette ordet er overalt rundt oss, er det ofte vanskelig å forstå for en nybegynner i mixing.
Hva snakker vi egentlig om?
Hva er lydliming?
Hvordan legger man til DET?
Alle svarene finnes i denne artikkelen! 🙂
Lydliming: Definisjon
Lydliming er et begrep som ofte brukes innen lydmixing for å beskrive effekten av sammenheng og soliditet som binder de forskjellige sporene i en miks sammen.
Det er denne følelsen av at alle musikalske elementer, selv om de er distinkte, tilhører en homogen og sammenhengende helhet.
Lydliming forvandler en gruppe individuelle spor til en enhetlig musikalsk entitet, og gir dermed et inntrykk av profesjonalitet og finesse til miksen.
Forestill deg en gruppe musikere som spiller i et rom: hvis du lytter til konserten, får du nødvendigvis følelsen av at alle instrumentene spiller sammen, det er en enhet som stråler fra konserten.
Men når man spiller inn og mixer flere spor av forskjellige instrumenter separat, er det ikke alltid en lignende sammenheng.
Dette kan skyldes de behandlingene som blir brukt, men også enkle ting som at instrumentene ikke alltid er spilt inn under de samme forholdene.
Og det er nettopp denne sammenhengen, denne LYDLIMINGEN, som mangler og som man vanligvis prøver å gjenskape.
Faktisk er lydliming effekten som gjør at alle instrumentene ser ut til å være perfekt integrert og jobbe sammen harmonisk, i stedet for å høres ut som separate elementer som er spilt inn uavhengig av hverandre.
Og for å si det klart, denne lydlimingen er viktig fordi den kan utgjøre forskjellen mellom en profesjonell miks og en amatørmiks:
- Sammenheng — Lydliming binder instrumentene og vokalene sammen, og skaper en global harmoni som gjør stykket mer behagelig å lytte til. Uten denne sammenhengen kan en miks virke spredt og rotete, med lydelementer som ikke integreres godt med hverandre.
- Dynamisk Enhetlighet — Ved å bruke teknikker som komprimering, hjelper lydliming med å balansere de dynamiske nivåene til de forskjellige sporene, og forhindrer at enkelte elementer dominerer miksen for mye, og sikrer at hvert element finner sin plass.
- Oppfatning av Kvalitet — En miks med god lydliming oppfattes som av høyere kvalitet. Lytterne har en tendens til å foretrekke stykker som høres enhetlige og profesjonelle ut, selv om de ikke nødvendigvis kan identifisere nøyaktig hvorfor.
Lydliming: et eksempel
For å forstå tingene bedre, har jeg forberedt et lite eksempel som jeg håper vil være så klart som mulig.
Men la meg advare deg: selv om jeg har overdrevet her, når vi snakker om lydliming, snakker vi om noe som er subtilt.
Grensen er mer nært knyttet til følelsen enn til det som er veldig klart hørbart.
Med andre ord, vi skal ikke være på noe åpenbart, så:
- lytt til eksemplene på et godt headset eller gode høyttalere;
- om nødvendig, lytt til dem flere ganger.
Her er lydfilen som vi skal bruke som grunnlag:
Som du kan høre, er det ganske enkelt: vi har et trommesett og en synthesizer.
Det vi derimot kan merke, er at det mangler sammenheng: vi får følelsen av at vi har to spor som ikke virkelig jobber sammen.
Vi har perkusjonen på den ene siden, og synthesizeren på den andre.
Det mangler tetthet, sammenheng, bånd mellom instrumentene.
Vi får ikke inntrykk av at alle spiller “i det samme rommet”.
Nå, hvis jeg legger til lydliming nettopp med kompressorer (vi skal snakke litt mer om innstillingene senere), får vi dette:
Og der har det endret seg: vi har et stykke med mye mer sammenheng og tetthet. Det høres straks “bedre” ut.
Konkret, her er tingene du kan høre:
- på grunn av komprimeringen har vi fått frem punch fra trommesettet;
- men først og fremst, mellom kick og snare, har de svakeste lydene fått høyere nivå. For eksempel er de letteste cymbalslagene nå mer hørbare, og nivået deres har blitt jevnet ut.
- basslinjen spilt av synthesizeren virker sterkere, og den er mer tett, rundere, tyngre enn før;
- generelt har vi en følelse av større sammenheng mellom instrumentene, det føles mer som et “ferdig produkt”.
Vel, det er det lydlimet gjør: det limer instrumentene sammen! 🙂
Hvordan legge til lydlim?
Men man må også vite hvordan man legger til dette lydlimet!
Du har flere måter å gjøre det på.
Først må man innse at før noe annet, kommer aspektet “sammenheng mellom instrumentene” fra miksingen.
Det vil si at det er måten du mikser på som vil påvirke om instrumentene gir inntrykk av å spille sammen eller ikke.
Hvis du bruker en annen reverb for hver av dine 50 spor, er det stor sannsynlighet for at du ikke vil styrke sammenhengen mellom instrumentene dine.
Det er imidlertid umulig for meg å gi deg spesifikke miksingstips på dette punktet: det handler virkelig om persepsjon og kunstnerisk retning. Det finnes ikke EN miksingsteknikk som garanterer sammenheng.
Unntatt når vi snakker om behandling på en buss.
En tromme buss for eksempel, eller hvorfor ikke master buss (i en mastering-logikk for eksempel).
Faktisk, hvis du allerede har mikset låten din eller en gruppe spor og ønsker å gi den mer sammenheng, kan du bruke behandlinger direkte på bussen for å oppnå dette.
Faktisk, den parallelle komprimeringsteknikken er et alternativ som fungerer ganske bra.
Men, det er ikke den eneste, og jeg har en tendens til å anbefale en teknikk basert på klassisk komprimering som standard.
Typisk ved å bruke en kompressor av type SSL, kan du gjøre interessante ting ved å bruke denne typen innstillinger:
- lav eller middels ratio (mindre enn eller lik 4:1 på denne typen kompressor);
- langsom attack, for å la transients slippe gjennom (typisk 30 ms på denne typen kompressor);
- rask eller relativt rask release, for å følge musikkens variasjoner (typisk mindre enn eller lik 0,3 sekunder på denne typen kompressor).
Hvis du ikke er kjent med disse innstillingene, anbefaler jeg at du ser på min guide om bruk av kompressorer.
Og hvis du ikke er godt kjent med SSL-kompressorer, kan du se videoen min nedenfor (men merk at teknikken kan replikeres med andre typer kompressorer):
Uansett, med denne typen innstillinger, vil du la transients slippe gjennom takket være den langsomme attacken, men komprimere det som er MELLOM transients.
Så du vil jevne ut volumet til de svakeste lydene
Som et resultat, siden de dynamiske variasjonene til de svakeste lydene er jevnet ut, vil du få inntrykk av at disse lydene blir klarere, og disse lydene vil fylle rommet mellom transients på en mer tett måte.
Du vil da ha inntrykk av at instrumentene får mer sammenheng.
Og du har rett og slett lagt til lydlim til låten din eller gruppen av spor.
En forklaring i bilder
For å illustrere det vi nettopp har sagt, vil jeg gi deg en liten forklaring i bilder.
La oss forestille oss at lydsignalet fra masterbussen din ser slik ut:
Hvis vi komprimerer med en langsom attack, lar vi de store transients slippe gjennom, men vi komprimerer det som kommer etter.
Faktisk vil signalet etter komprimering se mer slik ut:
Vi har jevnet ut lydsignalet mellom toppene, og dermed har vi gitt homogenitet og sammenheng til miksen vår.
Så, vi har lagt til lydlim.
Avslutning
Der har du, du har alle grunnlagene for å forstå begrepet lydlim godt.
Liten råd: akkurat nå, ikke nøl med å lytte til lydprøvene litt høyere oppe. Nå som du har fått forklaringene, kan det være litt klarere.
Men også, ikke nøl med å eksperimentere på din side med en av dine låter ved å bruke en kompressor.