Hva er forskjellen mellom mixing og mastering?
Det er et spørsmål jeg ofte ser.
Noen av dere sender det direkte til meg via e-post.
Noen ganger leser jeg det i Facebook-grupper.
Andre ganger innser jeg når jeg svarer på meldinger at definisjonen av mastering ikke er klar for alle.
Og det må sies, i begynnelsen var det ikke klart for meg heller. Fordi det er mye motstridende informasjon om dette på nettet.
Eller i det minste upresis.
For å forklare en gang for alle hva mixing er og hva mastering er, som er to av de essensielle trinnene i produksjonen av et spor eller et album, har jeg derfor bestemt meg for å skrive denne artikkelen. Jeg håper den vil svare på spørsmålene deres på best mulig måte 🙂
Hva er lydmixing?
La oss begynne med en definisjon av lydmixing.
Det er flere trinn i produksjonen av et album. De viktigste er representert i diagrammet nedenfor.
Som du kan se, kommer mixing rett etter innspillingen, men før mastering.
Generelt sett innebærer dette at mixing vil behandle alle de innspilte sporene fra den forrige fasen.
For eksempel, hvis du spiller inn et rockeband, kan du ha 5 spor for trommer, 4 spor for gitar, 1 spor for bass og 1 spor for vokal.
Med andre ord, flere filer, som tilsvarer alle opptakene som er gjort.
Målene med lydmixing
Målet med lydmixing er derfor å produsere, for hvert spor, et unikt lydspor (vanligvis stereo) som er balansert:
- i forhold til frekvenser — med en harmonisk balanse mellom bass, mellomtoner og diskant, osv.
- i forhold til dynamikk — for å forenkle, ved å justere den relative volumet av hvert spor i forhold til de andre
- i forhold til 3D-rom — ved å sikre at posisjonen til de forskjellige instrumentene i stereo-rommet er behagelig å lytte til og møter de kreative behovene.
For å oppnå dette målet, må et visst antall effekter brukes på sporene. Man snakker for eksempel om:
- equalization
- av komprimering
- av forvrengning og metning
- av delay
- av reverb
- osv…
Når anses mixing som fullført?
Det er selvfølgelig viktig å sette en grense mellom mixing og mastering (trinnet som følger).
Konkret, for å bli ansett som fullført, må en mixing være perfekt. Ja, perfekt.
Hvis du hører problemer i mixen din, er den ikke ferdig.
Det vil si at det må være et ferdig produkt, i form av en enkelt fil, som er behagelig å lytte til.
Hvis du hører problemer i mixen din, er den ikke ferdig. Hvis visse frekvenser skiller seg for mye ut, eller hvis du ikke hører visse instrumenter godt nok, betyr det at du må revidere mixen.
Og det er ikke noe problem — ta en pause og fortsett dagen etter med friske ideer! 😉
Men ikke si til deg selv at feilene vil bli rettet opp i mastering. Det er en helt feil tilnærming, som aldri vil gi deg gode resultater.
En mix må være 100% ferdig før man går videre til mastering.
(Liten tips jeg leste en gang et sted: hvis du begynner å nikke hodet i takt med musikken, er det et tegn på at mixing-fasen din nærmer seg slutten.)
Definisjon av lydmastering
Det er vanskelig å skrive en absolutt definisjon, men her er hva den berømte amerikanske mastering-ingeniøren Bob Katz sier om emnet:
Mastering er det siste kreative trinnet i prosessen med lydproduksjon, det er broen mellom miksing og pressing — din siste sjanse til å forbedre lyden eller fikse problemer […]
Mastering Audio: The Art and the Science – Bob Katz
Mål for mastering
Målet med mastering er faktisk å komme frem til en fil som er klar for pressing i form av CD, eller vinyl, eller distribuert på musikkplattformer på nettet.
Det er derfor litt som kirsebæret på toppen av kaken. Eller som lakken du ville påført et maleri, kanskje etter en siste penselstrøk her og der.
Med andre ord, for å gjøre en god mastering, må man stille spørsmål ved hvilke korreksjoner eller justeringer som kan bli anvendt på stykket.
Noen ganger vil det ikke være noen korreksjoner som er nødvendige. Andre ganger må man anvende ekstra effekter, på hele miksen, for noen subtile justeringer:
- på frekvensene med EQ
- på den generelle sammenhengen i miksen, med kompressorer
- eller for eksempel, på stereo-bildet av stykket for å utvide eller derimot stramme det inn.
Det er derfor ofte man kan lese at det ikke anbefales å gjøre mastering av en miks man selv har laget: det er bedre å overlate dette trinnet til noen som vil være mer upartisk og derfor ta mer relevante beslutninger.
Deretter, er det også under mastering at den oppfattede sluttvolumet av stykket vil bli justert, for eksempel ved å bruke begrensere eller clipping-plugins.
Selvfølgelig, målet med mastering er også å skape en sammenhengende helhet for hele albumet som behandles. Når det gjelder volum, men også fordeling av frekvenser. Det er vanskelig å forestille seg å ha en første sang som er veldig bassdrevet, mens den andre er preget av en betydelig klarhet i diskanten.
Til slutt, når den auditive siden av mastering er behandlet, må en rekke mindre morsomme, men likevel viktige aktiviteter utføres, som for eksempel å sette sporene i rekkefølge for albumet og håndtere overganger mellom sporene (fade in / fade out), sørge for at eksportene som er gjort samsvarer med Red Book-standardene (standarder for CD-lyd), osv.
Og når alt dette er gjort, vil albumet være klart til å bli sendt til en CD-pressingsfabrikk for å produsere det endelige mediet eller til en radio for sending.
Et eksempel på mastering
For å illustrere mer presist hva som kan gjøres i forbindelse med mastering, la oss ta eksempelet med dette stykket av Chris Finegan (en veldig god skotsk artist som du kan laste ned musikken gratis på denne Bandcamp-siden).
Etter miksingen, men før mastering, hvis vi ser på bølgeformen, har vi noe som dette:
Og når det gjelder lyden, vil vi ha dette:
Miksen er veldig hyggelig og generelt balansert. Den er derfor klar for mastering.
Her er et eksempel på behandling som jeg har valgt å anvende:
- tilføring av bånd-saturering med Tapedesk;
- global kompresjon for å fremheve akustisk gitar litt mer, med Novatron;
- svært lett korreksjon av frekvensspekteret med en EQ (for eksempel, -0.65 dB ved 850 Hz);
- subtil korreksjon av sibilansen av enkelte “S” med en de-esser innstilt veldig lett;
- og selvfølgelig, justering av det globale nivået for å ha et volum som er nærmere det man kunne forvente på en kommersiell master, takket være begrenseren Pro-L 2 fra Fabfilter.
Etter mastering ser vi på bølgeformen at en limiter har blitt brukt og at den totale volumet har blitt forsterket:
Og selvfølgelig har lyden utviklet seg, spesielt når det gjelder oppfattet volum:
Avslutningsvis
Til slutt innser vi at vi har to helt forskjellige trinn, som ikke deler de samme målene:
- miksen, som blander flere opptak og justerer dem i forhold til hverandre for å oppnå et balansert stykke;
- mastering, som gir en lydfinish, korrigerer det oppfattede volumet og sikrer homogeniteten til sporene på albumnivå.
Å skille mellom de to er derfor viktig.
Husk, før du vurderer en hvilken som helst mastering, sørg for at miksen din er solid og høres bra ut. Mastering er ikke for å korrigere miksen. Det er rett og slett for å finjustere den og forberede publiseringen.
► For å gå videre: De Beste Pluginene for Mastering