Equalisering under mastering er et emne som altfor sjelden blir tatt opp og forklart.
Jeg viser til det svært begrensede antallet ressurser, spesielt på fransk, om dette temaet.
Visst, en equalizer er en equalizer — men å bruke en equalisering på et master er klart mer komplisert enn det ser ut ved første øyekast.
For å unngå de viktigste fellene nybegynnere i mastering faller i, her er noen tips du kan bruke nesten umiddelbart på neste låt du skal mastere.
1. Bruk en equalizer tilpasset mastering
Denne anbefalingen kan virke naiv fordi det ikke finnes noe som heter “mixing equalizer” og “mastering equalizer”.
Og verktøyene gjør ikke alt: noen som ikke vet hvordan man equaliserer i det hele tatt, vil ikke kunne bruke en EQ til å lage et mastering, uansett hvilken plugin…
Hvis du allerede har dine referanser med en gitt plugin (kanskje equalizeren i din DAW?), bruk den pluginen. Man er alltid mer effektiv med verktøy man kjenner.
Men hvis du ikke har noen spesielle vaner, må du sørge for å bruke et passende verktøy.
Hvis du under mastering opplever behovet for å equaliserer svært spesifikke aspekter av miksen, for eksempel for å korrigere en resonans på et veldig smalt frekvensbånd, bruk en equalizer som kan ha dette nivået av presisjon.
For eksempel, Pro-Q fra Fabfilter er litt dyr, men absolutt genial fordi den er veldig effektiv.
Vær oppmerksom på: hvis du finner deg selv i å gjøre mange veldig presise korreksjoner, er det sannsynligvis fordi det er et problem i miksen din. Ikke nøl med å gå tilbake til den for å korrigere problemene du hører.
Når det er sagt, generelt under mastering, bruker man først og fremst equalization for å balansere en spor. Typisk for å justere balansen mellom bass og diskant — eller for å gi litt klarhet ved å dempe lav-mellomtonene litt hvis de er litt uklare.
For denne typen bruk, foretrekk da EQ-plugins med musikalske og brede kurver (Q-faktor veldig lav).
For eksempel liker jeg veldig godt å bruke Dangerous Music BAX EQ fra Plugin Alliance, som er basert på equaliseringskurver designet av Peter Baxandall på 50-tallet:
Når det gjelder, plugin SlickEQ M fra Tokyo Dawn Records, avbildet i begynnelsen av artikkelen, er forskjellig, men like effektiv. Det er verdt å merke seg at en gratis versjon med færre bånd er også tilgjengelig.
2. Equaliser i trinn på 0.5 dB
Som jeg nevnte litt tidligere, hvis det er problemer med frekvenser i miksen, er det på mikse-nivå de må korrigeres. Mastering er derimot for å gi en siste finish, en siste justering av frekvensene — spesielt ved å balansere låtene på et album med hverandre.
Hvis du finner deg selv i å gjøre korreksjoner på mer enn 3 dB (desibel), er det sannsynligvis et problem.
Som regel, under mastering, jobber man med equalization på 1 dB, 2 dB, eller maksimalt 3 dB!
Så ja, det er subtilt.
Men hvis du fjerner disse korreksjonene på 0.5 eller 1 dB, vil du oppdage at masteren høres dårligere ut.
Faktisk er måten du equaliserer låtene dine under mastering viktig: foretrekk justeringer på +0.25 eller +0.5 dB om gangen, og gjør flere før/etter tester.
For eksempel, hvis du har følelsen av at bassen kunne vært litt mer til stede, legg til en EQ rundt 80 Hz og forsterk med 0.5 dB. Gjør en før/etter test. Er det bedre med eller uten korreksjonen?
Hvis det er bedre, prøv å gå opp til +1 dB, og gjenta erfaringen… 🙂
3. Mestre bassene med EQ-en din
Hvis det er ett kritisk aspekt ved EQ for mastering, så er det kontrollen av bassene.
Hvis det er for mye bass eller hvis de ikke er klare nok, vil man ofte få inntrykk av et rotete spor.
Selv om mellomtonene og diskantene er godt mikset.
Dette er spesielt knyttet til et psykoakustisk fenomen kalt “maskeringseffekten”, hvor lavfrekvente lyder har en tendens til å maskere høyfrekvente lyder.
Derfor er det å mestre bassene så godt som mulig en av utfordringene ved miksing og mastering.
For å gjøre ting riktig, er det viktig å først sjekke om rommet er balansert i bassene. Det vil si at man må sørge for at akustisk behandling av modale resonanser er effektiv.
Hvis ikke, og hvis det ikke er mulig å legge til bassfeller (man vet jo at et hjemmestudio sjelden ligner et ekte studio), ikke nøl med å bruke et godt monitorhodesett som ATH-M50X.
Dette vil la deg høre bassene i masteren din uten å bli påvirket av akustikkproblemene i rommet ditt.
Fordi klart, hvis rommet er ubalansert i bassene, vil masteren din også være ubalansert.
Nå, når det gjelder EQ-en i seg selv, kan flere tilnærminger følges for å kontrollere lavfrekvensene.
For eksempel, kan du kutte den nedre delen av bassene med et high-pass filter (= low cut). Det er faktisk ganske vanlig å bruke en EQ for å kutte rundt 20-40 Hz, avhengig av musikksjanger.
Deretter, for å forsterke eller dempe bassene, anbefaler jeg at du først prøver low shelf EQ-filtre, som vil være mer musikalske enn klokke-filtre.
Men hvis du ønsker å bruke sistnevnte, sørg for at Q-faktoren er lav nok — ideen er å heve eller senke bassene på en transparent måte.
4. Bruk Mid/Side EQ, ideell for mastering
Du har kanskje hørt om det: ethvert stereosignal (som har en venstre og en høyre kanal) kan “dekodes” til et mid/side-signal (som har en kanal som tilsvarer midten av stereobildet og en kanal som tilsvarer lydene på sidene).
Mid/side EQ er en vanlig teknikk i mastering.
På EQ-er som tillater det, vil du faktisk kunne forme signalet i detalj ved å balansere mid- og sidekanalene, i stedet for å behandle frekvensene globalt.
Personlig elsker jeg denne typen behandling for mastering EQ, fordi det er mange mulige applikasjoner. Man kan for eksempel:
- legge til mer bass, men kun på mid-kanalen, for en mer presis lyd;
- omvendt, dempe bassene på sidekanalen, for å stramme opp bassene ved å plassere dem i midten av stereobildet;
- eller heve diskantene på sidekanalen for å legge til tilstedeværelse til romklangen uten å gjøre mid-signalet aggressivt.
Ikke nøl med å eksperimentere med denne teknikken, men også ta en titt på hvordan forhåndsinnstillingene som følger med EQ-pluginen din er bygget: det vil sannsynligvis gi deg noen ideer… 🙂
5. Sammenlign masteren din med en referansespor
Målet med mastering er å gi en finish til miksen og homogenisere hele albumet, er det ofte nyttig å bruke referansespor — spesielt for alt som har med EQ å gjøre.
For min del, jukser jeg litt faktisk. Jeg sørger for at miksen min slår an ved å sammenligne den med lydene fra kommersielle album som jeg beundrer.
Sylvia Massy (Tool, System of a Down, Red Hot Chili Peppers…)
Visst, det er mulig å vurdere “i grove trekk” om et stykke mangler bass eller ikke.
Men kan man alltid vurdere om man skal legge til eller ikke +1dB?
Oppgaven kan være vanskelig, spesielt for nybegynnere…
Så, en enkel løsning er å sammenligne masteren din med andre referansemastere. Typisk, kommersielle stykker av samme musikksjanger eller bedre: noe som ligner mest mulig på ditt lydmål.
Når din eller dine referansespor er valgt:
- Lyss på den
- Lyss på masteren din
- Og still deg spørsmål som:
- Trenger jeg mer bass?
- Skal jeg ombalansere diskanten?
- Kanskje mer tilstedeværelse rundt 10 kHz ville vært bra?
- Er gitarene mine for fremtredende i mellomtonene? Hvis ja, bør jeg for eksempel dempe litt rundt 800 Hz?
- osv.
Dette bør veilede deg mot de frekvenskorreksjonene som må gjøres…
(forresten, ikke glem å justere volumet på referansesporene dine slik at det er på samme nivå som masteren din, ellers vil valgene dine være mindre presise)
Avslutningsvis
Ved å bruke disse 5 store rådene, bør du være mye mer komfortabel med å justere equalizerne dine under mastering.
Når alt kommer til alt, er det ikke så komplisert: det handler bare om å stille de riktige spørsmålene. Og selvfølgelig, å kontinuerlig sammenligne resultatet av masteren din før og etter equalization.
For å fortsette å lese om mastering, ikke nøl med å se på mine anbefalinger for plugins. 😉