Det kunne vært enkelt.
Vi kunne ha — kom igjen — to standardiserte kabler som dekker alle mulige bruksområder i studio.
De ville vært i forskjellige farger…
Vi ville umiddelbart vite når vi skal bruke den ene eller når vi skal bruke den andre…
Kontaktpunktene ville vært de samme…
Dessverre, og du har sikkert allerede innsett det: det fungerer ikke slik.
I (hjemme) studio finnes det et ganske stort antall forskjellige kabler og kontakter, med navn som ikke nødvendigvis er selvforklarende ved første øyekast: jack TS, jack TRS, mono jack, stereo, XLR-kontakt, RCA-kontakt…
Så, vanskelig å navigere: når bør man for eksempel bruke denne kabelen i stedet for denne?
Typisk når du begynner i hjemme studio, når du kjøper ditt første utstyr, og når du må koble mikrofonen til lydgrensesnittet eller koble en mikrofonforsterker til lydkortet ditt… vel, det kan noen ganger være vanskelig å vite hvilken kabel du skal kjøpe.
Det samme gjelder hvis du trenger lydkabler til gitaren din eller din audiophile oppsett: det er lett å ta feil og kjøpe feil kabel.
Så, jeg tilbyr deg denne detaljerte guiden for å løse dette problemet: etter å ha lest den, vil du ha all kunnskap til å velge uten tvil dine neste kabler, lydkabler eller ikke, for studioet ditt, instrumentene dine eller hvilket som helst audio utstyr.
Her er emnene vi skal ta opp:
- Analoge kabler vs. digitale kabler: hva er forskjellen?
- De analoge kablene
- MIDI kabler
- Digitale kabler
- Datakontakter
Analoge kabler vs. digitale kabler: hva er forskjellen?
Før vi dykker inn i detaljene om kontakter, la oss ta et øyeblikk for å minne oss selv på at det finnes to hovedtyper av lydsignaler: analoge signaler og digitale signaler.
De analoge signalene tar form av en kontinuerlig kurve, med spenninger som varierer mellom positive og negative verdier.
De digitale signalene, derimot, tar form av en serie med 1 og 0 (biter), som er kodet i form av raske spenningsoverganger.
Vi får dermed en kurve som ligner et firkantet signal (square wave).
Det er altså to alternativer for å transportere et lydsignal.
For de analoge signalene kan de utnyttes direkte av en forsterker, for eksempel, for å bli spilt av av en høyttaler; for de digitale signalene må de først konverteres tilbake til et analogt signal før de kan forsterkes.
Men det er et eget tema som går utover temaet for vår artikkel om lydkabler. 😀
De analoge kablene
La oss begynne med å se på de analoge kablene, som sannsynligvis er de mest kompliserte å velge i hjemme studio.
I det minste, de som skaper mest forvirring.
Ubalanserte vs. Balanserte kabler
Nå som du kjenner forskjellen mellom analoge og digitale kabler, er det også viktig å forstå forskjellen mellom asymmetriske og symmetriske kabler.
Ja, beklager, jeg skal få deg til å vente litt til før vi diskuterer alt som har med lydtilkoblinger å gjøre.
Men denne forståelsen av asymmetrisk vs. symmetrisk er avgjørende for å forstå hva som kommer.
I hovedsak, for å overføre et analogt lydsignal gjennom en kabel, er det to hovedmåter å gjøre det på: via en asymmetrisk kabel eller via en symmetrisk kabel.
Asymmetriske kabler (unbalanced)
Asymmetriske kabler (unbalanced på engelsk) består av to ledere:
- en sentral leder som brukes til å overføre lydsignalet;
- et metallflettet skjold som omgir den sentrale lederen, som fungerer som jord. Den gir en returvei for lydsignalet, men beskytter også den sentrale lederen, i en viss grad, mot elektromagnetisk interferens (radiobølger, stråling fra belysning…).
Det hele fungerer ganske bra, men kabelen fungerer nødvendigvis som en antenne. Det betyr at den i alle tilfeller vil ha en tendens til å plukke opp støy: jo lengre kabelen er, desto mer støy vil du ha i signalet ditt.
Generelt anbefales det å unngå å overskride 4 eller 5 meter for asymmetriske kabler — spesielt for svake signaler som fra en mikrofon eller en elektrisk gitar.
Symmetriske kabler (balanced)
Symmetriske kabler (balanced på engelsk) har som mål å redusere de støyproblemene som ble nevnt tidligere.
I en symmetrisk kabel har du tre ledere:
- en første sentral leder som brukes til å overføre lydsignalet;
- en andre sentral leder, som transporterer det samme lydsignalet, men hvor fasen er omvendt (fasevridning på 180°);
- et metallflettet skjold som omgir de to sentrale lederne, som fungerer som jord. Igjen, dette flettet skjoldet beskytter mot elektromagnetisk interferens.
Dette er vanligvis kabler som vi vil bruke for å overføre signals på linjenivå.
Så hva er forskjellen med asymmetriske kabler?
Vel, du mistenker sikkert at tilstedeværelsen av to sentrale ledere i stedet for én, med en av lederne som overfører et lydsignal i fase mot den første, ikke er tilfeldig.
Hvis vi la sammen signalet fra disse to lederne, ville vi selvfølgelig få et nullsignal, siden de er motsatte.
Imidlertid, når lydsignalet går gjennom kabelen mellom kildeenheten og måleenheten, plukker den selvfølgelig opp støy (elektromagnetisk interferens) på samme måte som den asymmetriske kabelen.
Poenget å forstå er at støyen som fanges opp av hver av de sentrale lederne i kabelen vil være strengt den samme.
Teknikken går ut på, på nivået til måleenheten, å reversere fasen til den andre lederen igjen. Dermed:
- de to lydsignalene som overføres av lederne er igjen i fase
- men fasen til bakgrunnsstøyen er nå omvendt i leder 2 i forhold til leder 1.
Når man summerer in fine signalene fra de to lederne, har dette derfor en dobbel effekt:
- lydsignalet er nå dobbelt så sterkt;
- bakgrunnsstøyen kanselleres.
Med andre ord, TRS-kabler bidrar til å minimere interferens og bakgrunnsstøy fra lydkabler.
Jack TS og jack TRS kabler
Vi har sett i forrige del at asymmetriske og symmetriske kabler skiller seg fra hverandre ved antall ledere / tråder: asymmetriske kabler har 2, mens symmetriske kabler har 3.
For å håndtere denne situasjonen, vil vi derfor finne forskjellige tilkoblinger og kontakter — inkludert de berømte jackene TS og TRS.
La oss begynne med jackkabler.
Hva er den eksakte forskjellen mellom jack TS og jack TRS?
Ved første øyekast kan jack-kontaktene virke som et ekte hodebry, men i virkeligheten er det ganske enkelt.
For å forstå forskjellen mellom TS- og TRS-jackene, la oss se på følgende merket bilde:
Som du kan se, har TS-jackene (Tip – Sleeve) to segmenter adskilt av en svart plastisolator — så to kontaktpunkter.
TRS-jackene (Tip – Ring – Sleeve), derimot, har tre — så tre kontaktpunkter.
Så hvis du lurte på “hva er en TRS jack-kabel”, så er det ganske enkelt en TS-kabel med et ekstra kontaktpunkt.
Som et resultat, TS- og TRS-jackene vil bli brukt til to veldig forskjellige bruksområder:
- TS-jackene vil alltid bli brukt til å overføre et asymmetrisk signal, siden de kun kan kobles til totråds kabler. Signalet vil derfor alltid være mono.
- TRS-jackene kan:
- enten brukes til å overføre et symmetrisk mono-signal, siden de kan kobles til tretråds kabler;
- eller brukes til å overføre et stereosignal, men som da vil være asymmetrisk. Typisk er dette ofte tilfelle for kabler brukt på hodetelefoner.
Og det er alt 🙂 !
👉 For å gå i detalj og se mine anbefalinger for kabler, her er en detaljert artikkel om jack-kabler
Hvilken jack-kabel til gitaren min?
Hvis du trenger kabler til gitaren din (elektrisk eller elektroakustisk), vil det være passende å kjøpe en Jack TS-kabel.
Faktisk er tilkoblingen på gitarer alltid asymmetrisk, med 6,35 mm jack-kontakter.
(Vi vil snakke om dimensjonene litt senere, men i grove trekk er 6,35 mm standardstørrelsen. De “store jackene”, hvis du vil.)
For eksempel, for en god gitar kabel på et stramt budsjett, kan du kjøpe en Cordial TS-kabel som den på bildet ved siden av.
👉 Klikk for å sammenligne priser: Thomann Woodbrass Amazon
Mono- eller stereojack-kabel?
Hvis du allerede har sett litt på de viktigste butikkene for å kjøpe lydkabler til hjemmestudioet ditt eller instrumentene dine (eller hva som helst av lydutstyr), har du sannsynligvis sett begrepet “stereojack-kabel”.
I motsetning til dette, er det jack-kabler “mono”.
Vel, jeg kan berolige deg: i forbindelse med det vi nettopp har forklart, er “stereojack-kabler” og “TRS-jack-kabler” strengt tatt identiske.
Det er bare navnet som endres.
Så dette legger til kompleksitet for nybegynneren som leter etter en kabel, men ikke kompleksitet i tilkoblingen: hvis du trenger å overføre et stereosignal i en kabel, må du nødvendigvis ta en TRS-kabel, og signalet vil da være asymmetrisk.
De forskjellige størrelsene på jackene
Jack-kablene finnes i flere størrelser, hver med spesifikke bruksområder.
Den vanligste versjonen i hjemmestudio er jack 6,35 mm (eller ¼ tomme), som finnes på instrumenter som elektriske gitarer, keyboard eller studio hodetelefoner. Det er standarden i profesjonelle og semi-profesjonelle miljøer for symmetrisk eller asymmetrisk lydtilkobling.
Deretter, finnes jack 3,5 mm, som ofte kalles “mini-jack”. Det er den vi ser overalt på smarttelefoner (når de fortsatt har en) eller bærbare datamaskiner. Den brukes ofte til forbrukerhodetelefoner eller for å koble til små enheter som bærbare opptakere.
I hjemmestudio brukes den noen ganger med adaptere som denne, men vær oppmerksom: de kan svekke tilkoblingen eller forårsake støy hvis kvaliteten er middels.
Til slutt, finnes jack 2,5 mm, som er sjeldnere og hovedsakelig brukes på spesifikke enheter som øretelefonsett eller telekommunikasjonsutstyr. For bruk i hjemmestudio er det lite interessant å fokusere på, med mindre du jobber med veldig spesielle enheter.
Og selvfølgelig kan alle disse kablene eksistere i form av jack TS, TRS, eller TRRS-kabler.
TRRS jack-kabler
Selv om det er lite vanlig i studioverdenen og blant audiophile, er det interessant å merke seg at det også finnes TRRS-kabler (Tip-Ring-Ring-Sleeve) som legger til et ekstra kontaktpunkt sammenlignet med vanlige TRS-kabler.
Dette gjør at de kan transportere ikke bare et stereosignal og jord, men også en fjerde kanal dedikert til ekstra funksjoner.
Disse kablene finnes hovedsakelig i forbrukermarkedet, spesielt for hodetelefoner med innebygd mikrofon (som smarttelefon-hodetelefoner) eller for lyd/video-tilkoblinger på visse enheter. Den fjerde kontakten brukes ofte til å overføre mikrofonens signal eller til å håndtere kommandoer (spill/pause, volum, osv.).
Derimot, i hjemmestudio eller når man snakker om litt profesjonelt lydutstyr, er bruken av TRRS-kabler ganske sjelden.
De fleste lydgrensesnitt og opptaksutstyr bruker TRS eller XLR-tilkoblinger for å sikre optimal kvalitet og maksimal kompatibilitet. TRRS-kabler støttes vanligvis ikke av standardinnganger og krever noen ganger spesifikke adaptere for å fungere riktig.
Hvis du trenger TRRS mini-jack, anbefaler jeg som standard å se på kablene fra Ugreen, som har tilstrekkelig kvalitet for daglig bruk.
👉 Klipp her for å se prisen på: Amazon
XLR-kabler
Nå kommer de berømte XLR-kablene som man finner overalt i studio og hjemme studio.
Hva er en XLR-kabel
XLR-kabler kalles slik på grunn av deres karakteristiske tre-pins kontakter, som du kan se på bildet ovenfor.
Typisk blir denne XLR-tilkoblingen ofte brukt for studio mikrofoner, men den brukes også på en rekke hardware-enheter (patchbay, kompressorer, equalizere, osv.).
Det er også typen kabel som ofte brukes til å koble aktive monitorhøyttalere til et lydgrensesnitt.
Siden XLR-kontaktene har tre pinner, betyr det at de kan kobles til kabler med tre ledninger.
XLR-kabler er derfor alltid symmetriske.
Hvis du leter etter en rimelig XLR-kabel, anbefaler jeg spesielt å se på merket Cordial som har et godt forhold mellom kvalitet og pris.
👉 Klikk her for å sammenligne pris: Thomann Woodbrass Amazon
Forskjellen mellom XLR- og TRS-kabler
I prinsippet er XLR-kabler strengt tatt identiske med TRS-jackkabler — bortsett fra at XLR-tilkoblingen potensielt er litt mer robust / sitter litt bedre når den er koblet til.
Men når det gjelder bruk eller driftsprinsipp, fra et elektrisk synspunkt, er det ingen forskjell.
Det er derfor vi noen ganger finner kabler som har en XLR-tilkobling på den ene siden, og TRS-jack på den andre: det er strengt tatt likt.
I absolutt forstand kan man derfor forestille seg å bruke XLR-kabler for å overføre et asymmetrisk stereosignal, men i praksis er det aldri tilfelle: disse kablene brukes alltid for symmetriske mono-signaler.
👉 Klikk her for å se mine detaljerte anbefalinger for XLR-kabler
RCA-kablene
Til slutt er det emnet om RCA-kontakter — også kalt cinch.
Dette er mer en forbruker-tilkobling, men man finner den noen ganger i (hjemme) studioer:
- på DJ-platene;
- på phono-forsterkere (hvis du for eksempel driver med sampling…);
- baksiden av monitorhøyttalere for å tilby en asymmetrisk inngangsopsjon;
- …
Siden vi her har en to-pins tilkobling, betyr det at RCA-kabler alltid vil være asymmetriske analoge kabler.
Eller nesten, siden RCA-kontaktene også brukes til digitale applikasjoner som vi skal snakke om om et øyeblikk.
Som standard, med mindre du trenger noe som virkelig er mer high-end, kan du se på kablene fra merket Cordial som gjør jobben perfekt.
👉 Sammenlign prisen på RCA-kabler fra Cordial: Thomann Amazon Woodbrass
En liten oppsummering…
For å oppsummere alt vi nettopp har sagt om analoge tilkoblinger i hjemmestudio, her er en liten oppsummering 😉 :
| Kabel | Mono Ubalansert | Mono Balansert | Stereo Ubalansert |
|---|---|---|---|
| Jack TS | X | – | – |
| Jack TRS | – | X | X |
| XLR | – | X | – |
| RCA (cinch) | X | – | – |
Kjøpsguide for analoge kabler
Normalt, med de få avsnittene ovenfor, bør du allerede ha all informasjonen du trenger for å definere hvilken type kabel du har behov for.
Når det er sagt, må du selvfølgelig også ta et valg angående kabelmerket.
Og her, igjen, et komplekst problem: hvilket merke skal man kjøpe? hvilken kvalitet bør man velge? hvilken pris bør man sette?
Jeg har allerede snakket om noen merker og modeller av kabler, men la oss gå litt mer i detalj.
Objektivt sett er det ikke nødvendig å bruke mye penger på kablene dine — men samtidig må man unngå lavkvalitetskabler med en usikker levetid.
Ja, det finnes kabler til 1 € på Aliexpress, men for å ha testet det en gang, var ikke jacken i riktig størrelse.
For ikke å nevne finishen.
Se for eksempel forskjellen etter noen år mellom en kvalitetsadapter (til venstre, alltid med sitt gullbelegg) og en Aliexpress-adapter (til høyre, belegget har forsvunnet) :
Hvis budsjettet ditt er veldig begrenset, anbefaler jeg å se etter “inngangskvalitets” kabler, men av god kvalitet, som for eksempel de fra Cordial. Forholdet mellom kvalitet og pris er veldig bra.
Hvis du ønsker å investere litt mer, er det verdt å vurdere merker som Klotz eller Sommer Cable. Jeg bruker en blanding av begge, og det fungerer uten problemer.
Her er noen lenker for å se prisene knyttet til disse forskjellige merkene:
| Kabel | Cordial | Sommer Cable | Klotz |
|---|---|---|---|
| XLR-XLR | Thomann Woodbrass Amazon | Thomann Amazon | Woodbrass Amazon |
| Jack TS – TS | Thomann Woodbrass Amazon | Thomann Amazon | Woodbrass Amazon |
| Jack TRS – TRS | Thomann Woodbrass Amazon | Thomann | Woodbrass Amazon |
👉 Dette sagt, hvis du spesifikt leter etter en jack-kabel, anbefaler jeg at du også leser nøye disse anbefalingene angående jack-kabler.
👉 Og hvis du heller leter etter en XLR-kabel, klikk her for å se mine råd.
Til slutt kan du til og med lage dine egne kabler — noe som kan være økonomisk enten på lang sikt, eller hvis du har et umiddelbart behov for flere kabler. Jeg vil skrive en liten artikkel om emnet ved anledning… 😉
MIDI-kabler
MIDI-tilkoblinger er veldig vanlige i hjemmestudioer, spesielt på lydgrensesnitt og synthesizere.
Imidlertid mener jeg at begrepet “MIDI-tilkobling” er en språklig misbruk, siden den standard tilkoblingen faktisk er en DIN-tilkobling med 5 pinner.
Ordet “MIDI” refererer faktisk hovedsakelig til kommunikasjonsprotokollen for alt som er synthesizere, sequencere eller kontroller… kort sagt, for de fleste hardware-enheter som genererer eller trenger å motta musikknoter.
(Denne protokollen gjør det mulig å sende meldinger som musikknoter, men også modulasjoner, hastighetskontroller, osv.)
Selv om MIDI-kabler ser enkle ut ved første øyekast, går deres rolle langt utover enkel datatransmisjon. Siden MIDI-forbindelsen er enveis, er det vanlig å støte på følgende termer:
- MIDI IN: for å motta data (for eksempel: en MIDI-kontroller som sender informasjon til en synthesizer).
- MIDI OUT: for å sende data (for eksempel: en synthesizer som sender informasjon til en sequencer).
- MIDI THRU: en spesiell utgang som nøyaktig replikerer signalet fra MIDI IN, noe som gjør det mulig å koble sammen flere enheter uten å måtte bruke ekstra kabler.
Merk også at MIDI-signaler tillater opptil 16 kanaler per kabel. Det betyr at du kan sende 16 forskjellige meldinger samtidig.
For eksempel, takket være en MIDI-kontroller koblet til lydgrensesnittet ditt, kan du styre opptil 16 forskjellige synthesizere, hver instrument spiller en annen melodi, eller bruke komplekse sekvenser. Denne evnen til å håndtere flere kanaler gjør MIDI spesielt nyttig i mer komplekse oppsett i profesjonelle studioer eller hjemme.
Som regel, hvis installasjonen din er fast, er det ikke nødvendig å investere i en veldig dyr MIDI-kabel.
Personlig er de fleste av mine synthesizere koblet med Cordial-kabler, som gjør jobben perfekt.
👉 Klikk for å sammenligne prisen på Cordial MIDI-kabler: Thomann Amazon Woodbrass
Digitale kabler
I studio er det selvfølgelig ikke bare analoge kabler eller MIDI-kabler: vi finner også digitale kabler, hvis bruk sprer seg mer og mer (synes jeg) med teknologisk utvikling.
Generelt er målet med disse kablene å muliggjøre tilkobling av flere enheter til et lydgrensesnitt eller en datamaskin samtidig som antallet nødvendige kabler minimeres.
ADAT-tilkoblingen (Toslink)
ADAT-tilkoblingen er uten tvil den mest vanlige digitale tilkoblingen.
Den blir noen ganger omtalt med sitt fulle navn: ADAT Optical Interface eller ADAT Lightpipe.
Men jeg sier tilkobling, men ADAT er egentlig et protokoll som muliggjør overføring av digitale lyddata mellom utstyr.
Ankekast: ADAT er en oppfinnelse av merket Alesis. Faktisk står ADAT for Alesis Digital Audio Tape.
ADAT-meldinger transporteres via optiske kabler med Toslink-kontakter, på en enveis måte: når du kjøper et lydgrensesnitt eller utstyr med ADAT-tilkoblinger, må du derfor sjekke om det er ADAT IN (innganger) eller ADAT OUT (utganger).
Tilkoblingen gjør det mulig å transportere opptil 8 forskjellige kanaler i 24 bit/48 kHz (og bare 4 kanaler hvis du går opp til en samplingsfrekvens på 96 kHz).
Et typisk bruksområde for ADAT er å legge til forforsterkere: la oss si at du har et lydgrensesnitt, men at du ikke har nok forforsterkerinnganger, for eksempel for å spille inn et trommesett.
Heldigvis har det en ADAT IN-port.
For å spille inn instrumentet ditt, trenger du bare å kjøpe et rack med 8 forforsterkere som en Focusrite OctoPre med en innebygd digital-analog konverter og en ADAT-utgang. Du kan da koble denne utgangen til din ADAT IN-inngang.
👉 Klikk her for å se noen kvalitets ADAT optiske kabler: Thomann Woodbrass
S/PDIF-tilkoblingen
S/PDIF er en annen digital tilkobling oppfunnet av Sony & Philips — derav navnet som står for Sony / Philips Digital InterFace.
Den finnes ganske regelmessig bak på lydgrensesnitt; men jeg synes den til slutt er ganske lite nyttig, selv om den gjør det enkelt å pare visse forforsterkere med innebygde konvertere som Audient MiCo.
Kontakten som brukes for å sende et S/PDIF-signal er vanligvis RCA-kontakten (cinch), noe som kan lett føre til forvirring. Men her er det faktisk en digital tilkobling som ikke har noe å gjøre med den analoge tilkoblingen vi snakket om tidligere.
Til slutt ligner S/PDIF-tilkoblingen i prinsippet på ADAT, i den forstand at signalet er enveis og digitalt.
Imidlertid er det snakk om helt distinkte tilkoblinger; faktisk kan S/PDIF bare transportere to signal-kanaler.
Merk: i noen tilfeller kan optiske Topslink-kontakter brukes til å sende S/PDIF-signaler.
AES/EBU-tilkoblingen
AES/EBU-tilkoblingen ligner sterkt på S/PDIF, da den også gjør det mulig å overføre to digitale lydsignaler (kanaler) samtidig.
Selv om det er mulig å bruke en BNC-kabel på 75 ohm, bruker AES/EBU for det meste en symmetrisk XLR-kabel.
Ja, det er faktisk de samme XLR-kontaktene som for de analoge XLR-kablene nevnt tidligere. Men selve kabelen er vanligvis litt annerledes og følger strengere impedansstandarder.
BNC-tilkoblingen
BNC er en såkalt “75 ohm” koaksialtilkobling som transporterer et Word Clock-signal i studioapplikasjoner — det vil si et klokkesignal som gjør det mulig å synkronisere ulike digitale enheter (som to konvertere).
Dette bidrar til å maksimere kvaliteten på det som blir registrert.
👉 Klikk her for å se noen kvalitets BNC-kabler: Thomann Woodbrass Amazon
Datakontakter
Selvfølgelig, fra det øyeblikket du jobber i studio og i en kontekst som ikke er 100% analog (med andre ord, fra det øyeblikket du spiller inn eller mikser på en datamaskin), vil du finne forskjellige kontakter som jeg vil kalle “datakontakter” fordi de nettopp angår forbindelsen mellom utstyret ditt og datamaskinen din.
USB-kontakten
USB-kabler er klart de vanligste: de fleste lydgrensesnittene er faktisk basert på denne teknologien.
I konteksten av hjemme studio-utstyr finnes det tre hovedtyper USB-kontakter:
- USB-A
- USB-B
- USB-C
Disse er lett gjenkjennelige, så det er ikke mye risiko for å ta feil:
Videre, ettersom USB-standarden utvikler seg regelmessig, finnes det flere versjoner av den: USB 2.0, USB 3.0, USB 3.1, USB 3.2, osv.
Dette er derfor informasjon å ta hensyn til når du kobler utstyret ditt.
Heldigvis er kompatibiliteten mellom versjonene sikret — den eneste virkelige forskjellen er mengden data som kan overføres per sekund gjennom kabelen.
Men hvis lydgrensesnittet ditt er i USB 3, vil det være ideelt å koble det til en USB 3-port på datamaskinen din.
Merk: man må ikke forveksle versjonen av USB-standarden med typen kontakt. Således kan en USB-C-kontakt brukes både for utstyr i USB 2 og for utstyr i USB 3.
Thunderbolt-kontakten
Thunderbolt er, på en måte, et alternativ til USB-kontakten, som vanligvis anses som raskere og dermed muliggjør å redusere latensen til lydgrensesnittene.
Som med USB-kontakten, vil du finne forskjellige versjoner av teknologien, samt forskjellige kontakter.
Men denne gangen er det litt enklere:
- enten er lydgrensesnittet ditt i Thunderbolt 1 eller 2, og i så fall trenger du en Thunderbolt-kabel med Mini DisplayPort-kontakter;
- eller er lydgrensesnittet ditt i Thunderbolt 3, og i så fall trenger du en Thunderbolt-kabel med USB-C-kontakter.
Vær imidlertid oppmerksom: “vanlige” USB-C-kabler vil ikke nødvendigvis være brukbare for Thunderbolt-kontakten, selv om kontakten er den samme.
FireWire-kontakten
Til slutt, på noen modeller av lydgrensesnitt, vil du finne FireWire-kontakter.
Denne kan være av to typer: 400 eller 800. Vær derfor oppmerksom på å kjøpe en kabel av denne typen med riktig tilkobling.
Det er imidlertid verdt å merke seg at FireWire er i betydelig tilbakegang i dag. Det er også sannsynlig at tilkoblingen i seg selv snart vil forsvinne fra våre hjemme studioer, med noen få unntak.
Avslutning
Som du har sett: for alt som gjelder digitale kabler og datatilkoblinger, er det ganske enkelt.
Men når det gjelder analog lydkabling, er det litt mer komplisert, og man må være forsiktig så man ikke tar feil.
Heldigvis, med denne artikkelen, burde du normalt ha all informasjonen du trenger for å velge kablene dine riktig! 🙂
Hvis du fortsatt har spørsmål, ikke nøl med å stille dem i kommentarene.
👉 Fortsett å lese ved å sjekke min guide til utstyr for hjemme studio